Vanuatu: Kannibaler, vulkaner og blå hull!
Hei igjen bloggeeeen :*
Vi var en tur på Vanuatu for en tid tilbake og opplevde utrolig mye nytt og spennende, hvor vi (les: karoline) til tider måtte bevege oss ganske langt ut fra komfortsonen vår. Det hele startet med timelange forsinkelser i Brisbane på vei ut mot denne vakre øystaten. Vegard jobbet iherdig med en innlevering han skulle ha på skolen, han skulle nemlig observere mennesker på flyplassen; mens Karoline brukte den ekstra tiden på å få lastet ned mest mulig serier og diverse de kunne se på når de kom til «landet uten internet».
Første stopp var Port Vila, hovedstaden, pga forsinkelser måtte vertene våre stå å vente i to timer på flyplassen, beklagelig. Vi satt oss ned hjemme hos denne familien og fikk hilse på hunder og katter og barn som bodde der. Utrolige forskjeller fra Australia til Vanuatu, de fortalte oss om deres «commonlanguage» som var basically engelsk bare med en litt mer muntlig og grunnleggende vri. Vi fant også ut at, ved ren tilfeldighet (!!), våre neste verter var broren og kona til de vi bodde hos første natten, lite sted gitt 🙂
Dagen etter bar det avsted til Malekula, dette stedet er kjent for menn som danser med penis bundet inn i blader og kannibalisme. Vi kjørte et lite fly, mindre enn en buss, fra den ene øya til den neste, Karoline fikk kjenne på det at hun ikke var så trygg på å fly som hun i utgangspunktet trodde og holdt seg godt fast i alt hun fant. Det var utrolig deilig da vi ankom denne lille flystripa inni jungelen, og endelig hadde litt bakkekontakt igjen! Så fant vi ut at flyplassen var bare en ruin med en ansatt som gikk frem og tilbake med en tralle med baggasje på. Ikke nok med det, men etter ganske lang ventetid fant vi ut at vertene som skulle hente oss aldri kom, og med ingen dekning på telefonene våre såg det veldig mørkt ut. Han ene ansatte på flyplassen var veldig behjelpelig derimot og ordnet transport for oss, de har nemlig så få hus på denne øya at når vi nevnte etternavnet til han vi skulle bo hos visste alle hvor det var med en gang.
Etter å ha kjørt på tidenes mest humpete vei i en time, en strekning som ville tatt bare et kvarter på normale veier, men med en meter dype hull og mye klaging over at kineserne tar over verden ble det litt problematisk. Vi ankom huset vi skulle bo i, og familien der ante ikke hvem vi var og at vi hadde booket overnatting hos dem, så ting ble litt kritisk en periode når vi trodde vi måtte bo i jungelen. Heldigvis ordnet dette seg også, de ryddet og ordnet plass i bungalowen vår, og Karoline was not amused. Først av alt så var badet rett på betong uten noe lys, dusjen var bare en hageslange og doen kunne like gjerne vært et hull i bakken. Neste ting hun oppdaget var at det var blodflekker i senga, og en firfisle som mest sannsynlig hadde bæsja litt også der, ikke topp standard nei 🙂 I tillegg fikk vi fisk til hvert måltid, needless to say, Karoline levde på ris, med tanke på at de ikke hadde noe særlig strøm og da heller ikke kjøleskap. Det var et utrolig fint område da, rett med havet og korallrev, så var nydelig.
Malekula er kjent for at den siste kannibalen levde der for bare 100 år siden, og vi syntes dette var utrolig interessant. Derfor bestemte vi oss for å dra på en utflukt i jungelen sammen med noen av de innfødte for å finne et stamme sted hvor det var spor etter kannibalismen som fant sted der. Vi trodde det bare var rett oppi veien, men det var langt å gå med utrolig vakker natur og vi smakte på masse deilige frukter. De er stolte over den fruktbare jorden på Vanuatu, og alle sier at du kan fint leve bare av det naturen selv bærer. Kannibalstedet bar preg av mye kultur og tradisjon, hvor en først tenker at man kun ville spist et menneske hvis man dør av sult, var ikke dette tilfellet på Malekula. De trodde at hvis høvdingen spiste den høyre armen til sin fiende, så gav det han styrke og makt. Vi fikk se gravplassen til høvdingen og vite om tradisjonene deres, og fant ut at den ene guiden vår var etterlevning av den siste høvdingen i denne stammen.
Etter en lang og fin tur i jungelen, kom vi tilbake til stedet hvor guidene våre bodde, og det var tid for kava! Vi fikk se på prosessen hvor de lager kava, og Vegard smakte på. Han sier det smaker som blanding av jord og bark, noe som ikke er så merkelig ettersom de er noe de trekker opp av jorda, vet ikke helt hva det er, men her er noen bilder av prosessen:
Etter en veldig lang og søvnløs natt fikk vi endelig dra tilbake til «sivilisasjonen» som var vårt neste stopp: Santo.
Etter lav standard på Malekula var en litt mindre lav standar på Santo hjertelig velkomment. Her hadde vi tette rom og butikker og andre folk! Karoline hadde aldri følt så sterkt på luksus, og det var mye dårligere kår enn hun var vandt med i utgangspunktet. Vegard tok seg en dykketur ned til et cruise skip som var forlist utenfor havnen SS Coolidge, og hygga seg med det 🙂 Dagen etter tok vi en kanotur til et såkalt «Blue Hole», og var veldig spent på hvor blått det eeegentlig kunne være. Men det var blått og klart gitt, blått og klart! Da vi kom fram snorkla Karoline for første gang og Vegard slengte seg ut fra en høyde med et tau! Var utrolig morsomt 🙂
Neste stopp: Tanna! Guri for en nydelig plass.. Vi ankom til nok en humpete vei, men fikk en fin bungalow rett på stranden. Nabobungalowen hadde et svensk par, så det var utrolig hyggelig ettersom det kun var oss fire som bodde på dette stedet 🙂 Vi gikk en tur langs den fine stranden og kikka på de innfødte vaske klær, bade og fiske mens vi plukka fine skjell.
Vi sov fantastisk den natten, men dagen etter var 5000 vatu borte! Vi hadde planlagt akkurat sum ettersom det ikke var noe ATM på Tanna, men tyven sto aldri frem og vi endte opp med å betale i dollar 🙁 men life goes on! Vi dro på stranda hvor vi bada og Vegard snorkla litt, innfødte barn dreiv og lekte, fiska og koste seg.
Senere på dagen bar det av sted til Mt. Yasur verdens mest tilgjengelige og aktive vulkan, feriens høydepunkt 😀 Vi kjørte i en evighet på dårlige veier og merka sakte, men sikkert at sanden vi kjørte på gikk fra å være hvit til å bli svart! Og vi kunne skimte vulkanen i det fjerne. Vi kjørte gjennom elver og på asken fra vulkanen rundt og kom frem til inngangen. Her ble vi møtt med tradisjonell dans og sang, og Vegard ble valgt til å gå opp for å spørre høvdingen om det var greit at vi fikk se på vulkanen (vi var vel 30 stk), høvdingen stakk og drakk kava og når han var ferdig ropte han så og si OK DA GÅ. Så vi dro 🙂 Det var som tatt ut fra en annen verden, fra så frodig land til svart ørken, helt unaturlig og vakkert. Vi gikk til tops og fikk noen gode glimt av lavasprut for å vite hvilken vei rundt krateret vi kunne gå. Det var utrolig majestetisk, å se den massive vulkanen i seg selv, høre de høye lydene den laget, kjenne bakken vibrere under føttene sine og lukte lukten av gassene den skilte ut. Vi sto på et punkt hvor vi kunne se helt ned i dypet, og det var en stor og en liten vulkan i en. Den spruta hele tiden, non-stop.. helt sykt.
Sist, men ikke minst dro vi tilbake til hovedstaden Port Vila, og fikk være med på det fargerike markedet, hvor de hadde den beste maten vi hadde spist hele turen og var også den billigste! PS Vegard er litt skeptisk til hvite gamle damer ser det ut som :O Sjekk bildet under 😀
Anyway det var turen vår!
Smask&Dask Karoline+Vegard
