Ja, vi vet, vi er ikke så flinke til å blogge. Vi var uansett i Norge en tur i desember i fjor hvor vi fikk presset inn mest mulig planer på kortest mulig tid! Det blir mest bilder og sånt på dette innlegget, fordi jeg husker rett og slett ikke alt hva vi gjorde ila denne tiden!
Vi fikk til en tur ned til hellestø stranden, som vi som regel gjør når vi kommer til Stavanger, og fikk tatt noen bilder av det:
Den første tiden gikk i det store og det hele med på å planlegge 150 årsdagen! Altså, Karoline ble 25, Sven Olav ble 50 og Johannes ble 75, tre generasjoner med 25 års mellomrom 🙂 Karoline håndmala bordkort på steiner til alle gjestene og leker og alt mulig skulle planlegges. Da selve dagen og feiringen kom var den like fort over, fordi å både planlegge en fest og være vert er utrolig tidkrevende og tiden flyr! Men det var en vellykket feiring med flere fine taler, sang med sukkerbit (se bilder under), masse god mat og kaker før de eldre generasjonene tok turen hjem og «ungdommen» (kan vi egentlig kalle oss ungdom lenger?) festet videre.
Det var en fest med utrolig mye kjekke folk, kjekk dansing, kjekke gaver og kjekk hund 🙂
Jul og nyttår ble også feira dette året, believe it or not!
Dette er ikke bra, nå har vi ikke blogget siden oktober, og det har jo skjedd så utrolig mye! Vi har blant annet reist jorden rundt, på veien hjem til Norge til jul også tilbake til Australia til neste semester. Den første etappen, på vei hjem til Norge, besto av Tokyo i Japan, Bratislava i Slovakia, Wien i Østerrike, Brno og Praha i Tjekkia før vi vendte snuten hjemover.
Første stopp på den lange reisen hjem var Tokyo. Da vi endelig kom frem og inn til byen fra Narita lufthavn var det noe magisk behagelig over kvelden som møtte oss der vi kom opp fra undergrunnen i gamlebyen. Kanskje det var den kalde luften og påfallende stillheten, eller kanskje det bare er slik det er i Asakusa i slutten av November. Det var i hvert fall deilig å være på vei hjem, og deilig i være i Tokyo. Vi innkvarterte oss på et kapsel hotel i Asakusa og brukte dagene på å reise rundt i byen og se de forskjellige bydelene.
Ingen av oss spiser sushi, men vi fikk heldigvis med oss en rekke andre lokale delikatesser, som cheeseburger-curry med ris, og flesk og ris og soyasaus bestilt via en billettautomat. Jakten på japansk ostekake tok nesten en hel kveld, men ga dessverre ingen resultater. Isteden fikk vi late som vi var Bill Murray og Scarlett Johansen mens vi prøvde å spise en billigst mulig middag i 50. etasje på New York Grill, og rakk å oppleve er skikkelig japansk jordskjelv før vi skulle dra videre (bortsett fra Vegard som i halvsøvne heller var overbevist om at det var noen i kapselen over som hadde sex).
Tokyo var en fantastisk fin by vi gjerne besøker igjen! ..noe vi forsåvidt også gjorde når det ble så sykt dårlig vær på vei tilbake til Australia at vi måtte bli en natt i Tokyo. Ikke det verste som kunne skjedd 🙂
Fra Tokyo reiste vi videre til Slovakia for å slå ihjel litt tid mens vi ventet på at øvrig familie skulle møte oss i Wien. Si hva du vil om Bratislava, men den lille gamle byen må virkelig være en av de koseligste i Europa. Som vanlig kom vi frem mitt på natta men fant greit frem til hostellet vårt, en veldig koselig plass (‘Hostel Folks’ – terningkast 6!). Reisen fra Japan til Øst-Europa var lang og til tross for at vi hadde holdt oss våkne så godt vi kunne for å snu døgnet satt vi igjen med jetlaggen fra helvette. Men alt i alt var det ikke så ille, det ble mye tid til soving og det å våkne til morgentrikken klokken 5 hver morgen var egentlig ganske koselig.
Det var dårlig med snø, men jula kunne likevel endelig begynne. Kontrastene er store mellom førjulsstemning i tropene i Australia til et skikkelig østeuropeisk julemarked! Her kunne vi kose oss med spritgløgg, vingløgg, spritvin og vinsprit, og det var sikkert hundre forskjellige varianter av potetlompe. Potetpannekake er godt, men det er ikke noe man ha vil hver dag fant vi ut, heller kanskje én gang i året. Vi fikk også gjort en del shopping og gikk en tur til slottet som var veldig stort og fint.
Vi tok toget fra Bratislava til Wien på formiddagen og var veldig spente på å se begge våre familier igjen etter x antall måneder i Australia. Det var utrolig hyggelig for alle tror jeg, da det ble julegilde på julegilde på oss alle.
Vi shopped til vi dropped alle i hop, noen droppa før andre og dro på museer og diverse kulturelle turistgreier. Solveig og Ellen dro på rideskole siste dagen, og resten somlet seg til et svært julemarked i byen. Det ble mye kikking og kjøping, og suppe i brød i iskaldt vaer, nydelig dag i Wien.
Familien til Vegard dro, og de fire gjenværende spiste italiensk middag og såg, til Karolines store glede, Fantastic Beasts and Where to find them på kino!
Veldig vellykket første familietur til Wien med alle sammen!
Da alle hadde dratt fra oss, tok vi bussen til Brno på kvelden og spiste middag i en veldig rar kjeller, det var en blanding av kloster, vinkjeller og vegetar restaurant/grønnsaksbutikk/blomsteråker! God mat var det lell.
Det er kaldt i Brno i desember, spesielt for oss som var vant med tropevær i Australia! Vi trosset været og tok turen opp til klosteret og slottet i den lille vakre gamlebyen, med en trdlnik i hånda var det lite som kunne gå galt (utenom at den ble kald med en gang).
Turen gikk så videre til Praha med buss. Da vi kom frem måtte vi finne veien til hotellet ved hjelp av kollektivt, hotellet var veldig fint med både dobbelseng og enkeltseng – sånn i tilfelle vi begynte å krangle!
Vi hadde deilig middag, før vi stresset oss gjennom rushtrafikken til andre siden av byen for å dra på en gammel hipsterkino. På lerretet ble ‘The Red Turtle’ vist, beste filmen ever! Stumfilm! Yay! (Vegard syntes altså alt dette uten ironi, uten at jeg skjønner hvordan). På veien hjem begynte det å snø! Det var fantastisk, og julestemningen brøytet seg frem. Vi kikket rundt i byen på alle de fine bygningene og slott og diverse, og hadde en giga pølse til lunsj på julemarkedet.
Karoline stripa håret sitt og vi skilte lag for nå skulle Vegard møte gutta til en helt vill guttetur (jeg vet egentlig ikke om den var noe vill).
Jaja, vi vet.. vi har vært noen forferdelig dårlige bloggere dette semesteret.. Vel, dette har skjedd: Vi kom tilbake til varme sør, og fikk uendelige mengder skolearbeid slengt i ansiktet og glemte helt ut det her med blogging 🙂 Anyway, vi har fått en roomie som heter Oliver. Han er en hyggelig fyr fra USA som vokset opp i Bahrain, han er 30 år og studerer boligplanlegging eller noe i den duren! Dette gjør jo at vi blir litt friere økonomisk, noe vi alltid setter pris på 🙂
En ting vi har gjort da, er at vi dro på en roadtrip i området her hvor vi bor. Vi har jo tross alt ikke sett en dritt av det som skjer her :p Dermed tok vi turen ned til sentrum for å leie en bil med telt på taket! Var veldig fornøyd med dette valget, og gledet oss til å se den fantastiske bilen 😀 Som vanlig var ikke det helt som vi hadde sett for oss.. Vi fikk en skikkelig hippi bil, hvor det stod «Flies spread diseases, so keep yours closed» bakpå, teltet var muggent og lukta vondt!
Vi vendte nesen nordover mot Cape Tribulation og var ved godt mot, ankom fergen som vi måtte på fordi den kjørte over den 10meter breie elven. Og der kom vi på at, hmm tror du vi må ha cash for å betale her? Det hadde vi ikke tenkt på da vet du, så vi måtte kjøre en halvtime tilbake for å finne en bensinstasjon hvor vi kunne ta ut penger.. Og for å sette prikken over ien hadde vi ikke lov til å kjøre etter det ble mørkt.. Vi kjørte gjennom nydelig regnskog, hvor vi fikk se fantastiske utsikter og natur. Vi kom omsider frem til Cape Tribulation, hvor vi tok inn på en campingplass og laget en veldig god bønnemiddag camping-style! Bare for å få teltet til å stinke enda mer 😉 hehe 😀
Dagen etter gikk vi ned på stranden for å blant annet lete etter kokosnøtter, du vil se Karoline sitt fantastiske forsøk på dette i videoen i bunn 🙂 Etter det dro vi rundt i Daintree rainforest og fikk se hvor utrolig naturen her nede er.
Utrolig hvordan noen trær vokser! Vi fortsatte sørover og hadde vårt neste stopp i Port Douglas, et utrolig koselig sted med en flott strand. Kjøpte noe veldig digg take away som vi spiste ved vannet.. Det var veldig idyllisk, og deilig å være ute av bushen kan man si 🙂
Når det nærmet seg kvelden dro vi hjemover for å sove i egen seng <3
Dagen etter bar turen videre sørover til the Tablelands, vi kjørte en utrolig fæl og svingete vei så Karoline fikk etterhvert viljen sin med å stoppe for at Vegard skulle få slippe oppkast i fanget sitt 🙂 Da vi stoppet ble vi møtt med dette fantastiske synet:
Vi hadde hørt historier om at det var nebbdyr som bodde her oppe, så vi dro for å se om vi fant de. Gikk fram og tilbake langs platypus-elven et par ganger før vi ga opp og vendte snuten mot en innsjø oppi fjellet som visstnok er plassert på toppen av en vulkan! (Som ikke lenger er aktiv såklart). Vi gikk en runde rundt vannet og fikk se mye fin og sær natur.. Vi fikk se en kengururotte, som var meget gøy! En slags trøstepremie for å ikke ha fått sett nebbdyret 🙂
(et tre kveler et annet tre!)
Da vi var ferdig med runden rundt vannet, dro vi på en søt kafe som vi hadde blitt anbefalt for sine fantastiske scones 🙂
Karoline var litt deprimert pga det her med nebbdyret, så Vegard foreslo at vi skulle prøve en gang til om ikke vi såg den. Så vi kjørte tilbake, og jammen såg vi den ikke! Helt nærme også! 😀 Karoline var lykkelig, og sa at hun kunne bli spist av en krokodille nå og dødd lykkelig 🙂 Fikk ikke tatt noe bilde av nebbdyret, men vi filmet! den er med på filmen under!
Siste stopp var Crystal Cascades, som skulle være en fantastisk stor og nydelig foss med masse bademuligheter. Vi kom dit, alt var godt skilta, så følgte vi bare etter noen lokale og satset på at de visste veien! Vi gikk en veldig krunglete sti med masse advarsler om en farlig plante som man ikke måtte ta på med mindre man ville dra på legevakten i forferdelig smerte, og ankom et lite hull med en liten stråle som liksom skulle være fossen.. Dette kunne ikke være riktig tenkte vi, men jaja! Vi bada nå og koste oss, var et veldig koselig sted 🙂
Da vi gikk nedover mot bilen såg vi alle skiltene mot Crystal Cascades, og innså at vi hadde vært på feil sted såklart! Det var nydelig der, og vi må definitivt dra dit også en gang! Kanskje når du kommer på besøk?
Her er den fine filmen Vegard har laga: https://www.youtube.com/watch?v=qvQawOcvlxY
Og her er nebbdyr 🙂 https://www.youtube.com/watch?v=gQ54HMiSN-Q&feature=youtu.be
Det er flott her i Australia! Men nå har hjemlengselen presset på i lang tid, og vi er klare for hjemreise 🙂 Dagen før vi dro, var vi ute og spiste sammen med noen av de fantastiske menneskene vi har møtt her nede, veldig hyggelig!
På denne hjemturen tenkte vi å være ekstra smarte og spare mest mulig penger. For å oppnå dette måtte vi tilbringe 18 timer i Melbourne og 18 timer i Bangkok. I utgangspunktet tenkte vi at dette bare ville være morro, oppleve to storbyer på to dager liksom! I Melbourne fikk vi først av alt sjokk over hvor kaldt det var, men fikk en veldig koselig høstfeeling på et svært marked i sentrum, spiste noe digg på en cafeteria og hadde egentlig en veldig fin (men ekkelt lang) dag 🙂
Neste stopp var Bangkok, etter en natt på fly var vi mildt sagt slitne. Vi var fremme klokka 6 om morgenen, og måtte sitte utenfor kjøpesenteret og vente på at det åpnet. Vi prøvde å komme oss opp til ghost tower, men fikk beskjed av han ene mannen som satt der at «No. Never.» Så vi ga opp det håpet og stakk tilbake til kjøpesenteret hvor vi ble til flyet gikk videre mot Norge.
Endelig framme i Norge var det mye å glede seg til. Gjennom snap hadde vi fått med oss at Thyra var blitt veldig stor, og vi var utrolig spent på dette. Det viste seg at hun hadde blitt utrolig vakker, men var litt av ei bitekjerring!
Først på agendaen var den årlige, fantastiske byfesten i Lillestrøm! Denne gangen var jeg blitt syk, så jeg fikk være med å møte Benjamin og Birgitte sin søøøte nye hund Helmi, men så bar det hjemover for min del 🙂 Vegard hadde en fantastisk helg ute, mens jeg satt hjemme og syntes synd på meg selv 😀
Helgen etter (jeg var blitt frisk heldigvis!) skulle vi i 60årsdagen til Gunnar, det ble en giga rekefest! Langbordet var stappa av masse reker, og jeg fikk roastbeef og var fornøyd med det 🙂 Folk ble fulle, og naboer strømmet til. I det store og det hele, med mat kaker og gaver, ble det en meget vellykket feiring.
Helgen etter skulle Vegard på sommerfest med media-klassen, og på bachelorparty for Stian dagen etter! Vil du ha mer info om det får du heller spørre han, for jeg vet fint lite :O 🙂
Turen gikk videre til Stavanger og masse planer for to fantastiske uker! RamboRamboRambo var det eneste som gikk gjennom hodet mitt på veien fra flyet 🙂 ENDELIG fikk jeg se den fantastiske søte og beste gutten i verden igjen <3!
Vi starta med å feire Vegard på Etiopisk restaurant, og hadde helt fantastisk mat. Som dere vil se senere på bildene fikk Vegard seg et GoPro kamera til bursdagen og bildene blir meget bedre nedover! I tillegg kommer det en link til en veldig stilig film Vegard har vært så flink og klippet sammen 🙂
Været var blitt betraktelig kaldere etter vi kom til vestlandet, men det stoppet oss ikke fra å gå tur med det nye kameraet ned til stranden.
Vi vet å ha det gøy si.
Helgen etter vi kom ankom også Pia, Solveig og Joachim Stavanger, og vi møttes for å først ta en rask tur opp på Dalsnuten med utsikt over hele Sandnes og Stavanger, veldig fint 🙂
Jeg og Vegard stakk innom Mormor en tur etter Dalsnuten for deilig middag!
Dagen etter var det dags for Preikestolen 😀 Vi var veldig heldig med været og det var en nydelig tur, fullt med tyskere og engelskmenn. Ettersom jeg er litt lite kreativ i dag, lar jeg bildene snakke for seg selv.. 🙂
Vi kom tilbake til der hvor Solveig og Joachim bodde, dusja, stelte oss og gjorde oss klare for byen! Hyggelig kveld, hadde bare et bilde så det får dere se her:
Vegard kom inn på Dickens uten legitimasjon! Han er 27 år, men fremdeles meget stolt ver det 🙂
Dagen etter gikk turen videre opp til Forøyslottet aka Testadhytta. Rambo ble umiddelbart forelsket i Solveig <3 Hun ble relativt rein i ansiktet 🙂
Solveig og Joachim dro videre, og vi bestemte oss for å dra på fisketur i regnværet!
Vegard syntes det er kaldt i Bordalshølen! Men fisken må renses
Den kvelden grilla vi fisken for de som liker sånnt, og deilige burgere og diverse for oss mindre sære 🙂 Veldig hyggelig kveld, hvor eg meldte pappa opp på tinder blant annet 😀
Vegard hadde det også litt morsomt med redigeringsprogram:
Vel hjem fra hytta hadde Tjeltajentene+Katrine overraskelsesfest for Lene og Katrin! Kvelden var full av deilig mat og drikke, og intelligente (+litt mindre intelligente) samtaler, i tillegg til vakre skilt og jenter 😀
Helgen etter dro jeg på hytta til Kine. Det eneste jeg får lov å si om det er at «Det så skjer på hyttå te Kine, blir på hyttå te Kine». Utenom dette bildet, bare fordi det inviterer til utallige fantastiske memes
I løpet av denne helgen dro Vegard for å fikse et tak i Bykle og me møttes i Oslo igjen etter det. Me fikk pressa inn den årlige møtes-på-aker-brygge-for-å-spise-softis tradisjonen vår fra første gang med møttes <3 #klissklass
Meg og Ingrid fikk muligheten til å slikke sol på Tjuvholmen og drikke deilig oreoshake <3
Den aller siste eventen før hjemreise var trippel bursdag; Ellen, Vegard og Solveig fylte året i løpet av sommeren (Solveig har for så vidt enda ikke fylt, men det nærmer seg med stormskritt nå!). Dette ble feiret med gresk mat, sitronterte og mengder med alkohol, i tillegg til gaver fra evigheten og forbi! 😀
Det var det! Men som lovet: Her er Vegards mesterverk av en film https://www.youtube.com/watch?v=Z_BLppbyIhk
I slutten av Mai hadde vi uke fri, og som vanlig bestemte vi oss for å dra lengst mulig vekk.
Turen gikk til Malaysias hovedstad med ambisjoner om å slappe av og kanskje gjøre litt eksamensforberedelser. Det ble plenty med hvile, også for skolebøkene.
KL er spennende by, og som i de fleste asiatiske hovedsteder er det fullt kjør døgnet rundt, masse lyder, lukter og folk. Det er spennende nok å bare ta seg rundt – bli kjent med byen, smake på maten og se på livet. Det omfattende kollektivsystemet tok oss rundt når vi ikke gadd å gå lenger, og de mange gigantiske og nedkjølte kjøpesentrene ga oss avbrekk fra den verste varmen. Mye av tiden gikk med til shopping, planlegge hvor vi skulle spise, og å spise.
En av de første dagene havnet vi på restauranten ‘Opium’, en Kinesisk-Malysisk restaurant med et gjennomført fordums opium-bule tema og mat som fortsatt vekker oss om natta (Ikke fordi vi fikk heftig kronisk diaré, men fordi den var så himmelsk god at vi fortsatt ha drømmer om den. LoL)
De varmeste anbefalinger om å dra dit altså, hvis turen en gang skulle gå til Kuala Lumpur. Vi kan forøvrig gi gode tips vedr. menyen også, for vi har nesten smakt på alt. #Droditnestenhverdag
Ellers fikk vi sett oss mye rundt, men for det meste samlet krefter til siste innspurt av semesteret.
Dessverre er kombinasjonen av å bare spise, hvile og ikke gjøre leksene sine den sikreste oppskriften på å bli både tjukk og dum, så etter en liten uke måtte vi vende nesen hjem til hverdagen i Cairns.
Smask&Dask Karoline+Vegard
(eller som vi pleide å si til betjeningen på ‘Opium’, «Thank you see you tomorrow»)
Vi var en tur på Vanuatu for en tid tilbake og opplevde utrolig mye nytt og spennende, hvor vi (les: karoline) til tider måtte bevege oss ganske langt ut fra komfortsonen vår. Det hele startet med timelange forsinkelser i Brisbane på vei ut mot denne vakre øystaten. Vegard jobbet iherdig med en innlevering han skulle ha på skolen, han skulle nemlig observere mennesker på flyplassen; mens Karoline brukte den ekstra tiden på å få lastet ned mest mulig serier og diverse de kunne se på når de kom til «landet uten internet».
Første stopp var Port Vila, hovedstaden, pga forsinkelser måtte vertene våre stå å vente i to timer på flyplassen, beklagelig. Vi satt oss ned hjemme hos denne familien og fikk hilse på hunder og katter og barn som bodde der. Utrolige forskjeller fra Australia til Vanuatu, de fortalte oss om deres «commonlanguage» som var basically engelsk bare med en litt mer muntlig og grunnleggende vri. Vi fant også ut at, ved ren tilfeldighet (!!), våre neste verter var broren og kona til de vi bodde hos første natten, lite sted gitt 🙂
Dagen etter bar det avsted til Malekula, dette stedet er kjent for menn som danser med penis bundet inn i blader og kannibalisme. Vi kjørte et lite fly, mindre enn en buss, fra den ene øya til den neste, Karoline fikk kjenne på det at hun ikke var så trygg på å fly som hun i utgangspunktet trodde og holdt seg godt fast i alt hun fant. Det var utrolig deilig da vi ankom denne lille flystripa inni jungelen, og endelig hadde litt bakkekontakt igjen! Så fant vi ut at flyplassen var bare en ruin med en ansatt som gikk frem og tilbake med en tralle med baggasje på. Ikke nok med det, men etter ganske lang ventetid fant vi ut at vertene som skulle hente oss aldri kom, og med ingen dekning på telefonene våre såg det veldig mørkt ut. Han ene ansatte på flyplassen var veldig behjelpelig derimot og ordnet transport for oss, de har nemlig så få hus på denne øya at når vi nevnte etternavnet til han vi skulle bo hos visste alle hvor det var med en gang.
Etter å ha kjørt på tidenes mest humpete vei i en time, en strekning som ville tatt bare et kvarter på normale veier, men med en meter dype hull og mye klaging over at kineserne tar over verden ble det litt problematisk. Vi ankom huset vi skulle bo i, og familien der ante ikke hvem vi var og at vi hadde booket overnatting hos dem, så ting ble litt kritisk en periode når vi trodde vi måtte bo i jungelen. Heldigvis ordnet dette seg også, de ryddet og ordnet plass i bungalowen vår, og Karoline was not amused. Først av alt så var badet rett på betong uten noe lys, dusjen var bare en hageslange og doen kunne like gjerne vært et hull i bakken. Neste ting hun oppdaget var at det var blodflekker i senga, og en firfisle som mest sannsynlig hadde bæsja litt også der, ikke topp standard nei 🙂 I tillegg fikk vi fisk til hvert måltid, needless to say, Karoline levde på ris, med tanke på at de ikke hadde noe særlig strøm og da heller ikke kjøleskap. Det var et utrolig fint område da, rett med havet og korallrev, så var nydelig.
Malekula er kjent for at den siste kannibalen levde der for bare 100 år siden, og vi syntes dette var utrolig interessant. Derfor bestemte vi oss for å dra på en utflukt i jungelen sammen med noen av de innfødte for å finne et stamme sted hvor det var spor etter kannibalismen som fant sted der. Vi trodde det bare var rett oppi veien, men det var langt å gå med utrolig vakker natur og vi smakte på masse deilige frukter. De er stolte over den fruktbare jorden på Vanuatu, og alle sier at du kan fint leve bare av det naturen selv bærer. Kannibalstedet bar preg av mye kultur og tradisjon, hvor en først tenker at man kun ville spist et menneske hvis man dør av sult, var ikke dette tilfellet på Malekula. De trodde at hvis høvdingen spiste den høyre armen til sin fiende, så gav det han styrke og makt. Vi fikk se gravplassen til høvdingen og vite om tradisjonene deres, og fant ut at den ene guiden vår var etterlevning av den siste høvdingen i denne stammen.
Etter en lang og fin tur i jungelen, kom vi tilbake til stedet hvor guidene våre bodde, og det var tid for kava! Vi fikk se på prosessen hvor de lager kava, og Vegard smakte på. Han sier det smaker som blanding av jord og bark, noe som ikke er så merkelig ettersom de er noe de trekker opp av jorda, vet ikke helt hva det er, men her er noen bilder av prosessen:
Etter en veldig lang og søvnløs natt fikk vi endelig dra tilbake til «sivilisasjonen» som var vårt neste stopp: Santo.
Etter lav standard på Malekula var en litt mindre lav standar på Santo hjertelig velkomment. Her hadde vi tette rom og butikker og andre folk! Karoline hadde aldri følt så sterkt på luksus, og det var mye dårligere kår enn hun var vandt med i utgangspunktet. Vegard tok seg en dykketur ned til et cruise skip som var forlist utenfor havnen SS Coolidge, og hygga seg med det 🙂 Dagen etter tok vi en kanotur til et såkalt «Blue Hole», og var veldig spent på hvor blått det eeegentlig kunne være. Men det var blått og klart gitt, blått og klart! Da vi kom fram snorkla Karoline for første gang og Vegard slengte seg ut fra en høyde med et tau! Var utrolig morsomt 🙂
Neste stopp: Tanna! Guri for en nydelig plass.. Vi ankom til nok en humpete vei, men fikk en fin bungalow rett på stranden. Nabobungalowen hadde et svensk par, så det var utrolig hyggelig ettersom det kun var oss fire som bodde på dette stedet 🙂 Vi gikk en tur langs den fine stranden og kikka på de innfødte vaske klær, bade og fiske mens vi plukka fine skjell.
Vi sov fantastisk den natten, men dagen etter var 5000 vatu borte! Vi hadde planlagt akkurat sum ettersom det ikke var noe ATM på Tanna, men tyven sto aldri frem og vi endte opp med å betale i dollar 🙁 men life goes on! Vi dro på stranda hvor vi bada og Vegard snorkla litt, innfødte barn dreiv og lekte, fiska og koste seg.
Senere på dagen bar det av sted til Mt. Yasur verdens mest tilgjengelige og aktive vulkan, feriens høydepunkt 😀 Vi kjørte i en evighet på dårlige veier og merka sakte, men sikkert at sanden vi kjørte på gikk fra å være hvit til å bli svart! Og vi kunne skimte vulkanen i det fjerne. Vi kjørte gjennom elver og på asken fra vulkanen rundt og kom frem til inngangen. Her ble vi møtt med tradisjonell dans og sang, og Vegard ble valgt til å gå opp for å spørre høvdingen om det var greit at vi fikk se på vulkanen (vi var vel 30 stk), høvdingen stakk og drakk kava og når han var ferdig ropte han så og si OK DA GÅ. Så vi dro 🙂 Det var som tatt ut fra en annen verden, fra så frodig land til svart ørken, helt unaturlig og vakkert. Vi gikk til tops og fikk noen gode glimt av lavasprut for å vite hvilken vei rundt krateret vi kunne gå. Det var utrolig majestetisk, å se den massive vulkanen i seg selv, høre de høye lydene den laget, kjenne bakken vibrere under føttene sine og lukte lukten av gassene den skilte ut. Vi sto på et punkt hvor vi kunne se helt ned i dypet, og det var en stor og en liten vulkan i en. Den spruta hele tiden, non-stop.. helt sykt.
Sist, men ikke minst dro vi tilbake til hovedstaden Port Vila, og fikk være med på det fargerike markedet, hvor de hadde den beste maten vi hadde spist hele turen og var også den billigste! PS Vegard er litt skeptisk til hvite gamle damer ser det ut som :O Sjekk bildet under 😀
Mye har skjedd siden sist og vi er fortsatt like dårlige på å skrive blogg, så her kommer en noe forsinket oppdatering på hva som skjedde i Mars. (Det er ikke bare vår feil. Vi har skikkelig dårlig internett).
Så ja vi har fått internett, endelig. Det var ikke lett, og det kostet en del penger, og vi har skrevet under på en 24 måneders slavekontrakt, og nettet er ganske rævva. Men likevel, utrolig deilig å kunne sjekke facebook hjemme også. Og følge med Paradise Hotel. Det er stort sett det vi har brukt det til 🙂
Ellers har vi lagt gjesterommet vårt på Airbnb, en veldig spennende erfaring som i tillegg til å bidra litt på matbudsjettet har vært en fin anledning til å treffe nye mennesker fra hele verden og lære oss selv en ting eller to om gjestfrihet. Så langt har vi fått mange spennende tilbakemeldinger, blant annet vi gjør gjestene ukomfortable og at vi er flinke til å vite når det går busser.
Så dette går tipp-topp tommel-opp.
Vi har også brukt litt tid på å bli kjent i vårt eget nærområde. Vi gikk bla en tur i regnskogen i håp om å komme litt i kontakt med naturen, men endte opp på forbudt område i stedet.
Noen har engang begynt å bygge et hus på en topp inne i regnskogen, men disse folka ga enten opp, gikk tom for penger eller sa seg fornøyd litt vel tidlig. Nå ser det ut til at bygget brukes av diverse løse fugler som kan nyte en førsteklasses utsikt over kysten og haver mens de tagger og drikker og røyker no crack. Tomten er i utgangspunktet stengt fra veien med skilt og porter og vollgrav og det hele, men det fant jo vi ut først på vei ned. Uansett, vi fant hvertfall en brukanes bakvei hvis noen vil vite hvor den er.
Vi fikk en oval weekend i forbindelse med påsken og i stedet for å sitte å sutre i leiligheten uten hverken påskelam aller påskeegg valgte vi å dra en tur ned til Townsville, den neste store byen langs øst-kysten, ca 4 timer å kjøre sørover fra Cairns. Planen var egentlig å leie en stor sprek bil og kjøre til Brisbane, men det fant vi ut at for det første ble litt dyrt, og at det er omtrent 20 timer hver vei til Brisbane, litt i lengste laget for en som er vant til å kjøre på andre siden av veien. Så vi leide en liten drittbil og kjørte til Townsville i stedet.
Kjøreturen gikk ganske greit, selv om Vegard, som ikke så noen ting på grunn av regn og vindusviskere som var mer eller mindre til pynt, var ganske sikkert på at de kom til å dø begge to den dagen. Karoline, som hadde tatt to Postafen, synes bare det var deilig å sovne til lyden av regn som dusket mot bilen.
Til vår store overraskelse feiret de påske i Townsville også, så hele byen var stengt. Vi fikk heldigvis ordnet oss med noen burgere før vi innlosjerte oss for natten.
Neste dag gikk med til å finne noe mat. Vi var like ved å implodere av sult da vi endelig fant en kinesisk restaurant som holdt åpent. Her spiste vi noe mat som ikke var veldig godt. For å få tankene vekk fra den potensielle matforgiftningen i vente valgte vi å ta en tur på det lokale akvariet som også holdt åpent. Her så vi på fisker og andre ting som lever i havet. Karoline klarte å kjenne så godt etter at hun faktisk fikk litt vondt i magen, men bortsatt fra det overlevde vi også dette måltidet.
Townsville var en trivelig by, og vi hadde egentlig en veldig fin helg der. Det var fint vær og stedet var helt forlatt ettersom folk flest hadde dratt et annet sted på påskeferie, bare det var ganske sjarmerende. Vi tok ferjen ut til en liten øy som ligger rett utenfor byen. Her gikk vi i fem minutter før vi bare slo oss ned og bare ble der til begynte å nærme seg kveld. Vi grillet pølser og slappet av. En særdeles koselig ettermiddag på Magnetic Island.
Noen byer har tårn og skyskrapere, Townsville har et svært fjell midt i byen. Der oppe var det fantastisk panoramautsikt over hele byen og en prima plass å få med seg solnedgangen.
På vei hjem kjørte vi innom Billabong animal sanctuary hvor vi fikk se og hilse på mange av rare dyrene de har nede.
Vi har nå endelig fått leilighet og fant raskt ut at alt av «cutlery» ikke var inkludert, som Karoline først fikk inntrykk av da hun var på visning. Dette førte til uendelige turer på Kmart for å fylle opp den tomme leiligheten. Vi har nå gryter og panner som bøyer pga de ikke tåler varme, dusjhylle som startet å ruste to dager etter kjøp, kniv som ser ut som en sabel, og stekespade som er like bøyelig som en slikkepott. Utenom det fungerte det meste veldig bra!
Vi er veldig fornøyde med utearealet derimot, her har vi fire svømmebasseng, to treningsrom og en tennisbane! Vi bruker bare det ene svømmebassenget som er nærmest leiligheten vår, dette er også 25m så vi prøver å få inn noen 1000m med svømming i uken. Et kardiorom som fungerer bra, og et styrkerom med alt utenom basic styrkeøvelser. Tennisbanen har vi ikke tatt i bruk enda, men har store planer om å bli enormt gode i dette.
Samme dagen som vi flyttet inn i ny leilighet var det togaparty på gang, heldigvis hadde vi kjøpt noen laken! Eneste problemet er at vi trenger to for å sove og vi hadde bare et laken, som var stretchlaken. Vegard endte opp med å rocke stretchlakenet, mens Karoline tok på seg en togalignende kjole.
Vi dro på vors med noen pene damer rett ved universitetet, som noen av dere allerede har sett fikk vi en privat operaforestilling. Dette av en jente som en bare ikke forventet at kunne synge, og i hvertfall ikke opera! Utrolig kult, legger ved en video under her.
Juksetattoveringer ble klistret på, alkohol ble drukket, chips og salsa ble spist før vi tok turen mot partybus! Haha, som nevnt i tidligere innlegg er dette opplegget mest for alkoholtørste 18-åringer, men vi hadde det utrolig gøy til tross. Med vinden i håret og alkoholen i hånda bar det nedover mot byen og et utested som het «Lyguid». Det ble fort klart at bussen hadde dratt altfor tidlig fra skolen, ettersom vi ble kjørende en ganske lang sight-seeing runde gjennom byen før vi kom frem. Og da vi endelig kom frem, var ikke utestedet åpent enda! Bummer :p Så vi gikk på nabostedet, og alle fikk en gratis shot som plaster på såret. Karoline gikk på do, og kom i prat med en gjeng med tannlegestudenter, hun hadde nemlig problemer med et par visdomstenner som kom ut, tannlegene kikket på de og ga henne råd, og nå er alt bra 🙂
Så åpnet endelig Lyquid, og vi dro dit. Her fikk vi en gratis drink, før det bar ut på dansegulvet. Vegard ble litt lei av å henge der så han loka rundt og prata med en del folk, mens Karoline ble der og danset i flere timer(var helt ødelagt dagen etterpå, men hadde 18000 steg, så var fornøyd). Vi merket fort at vi begynner å bli litt gamle, så vi bestemte oss for å dra å spise for så å dra hjemover. Endte opp med å gå oss vill istedenfor, og rakk akkurat siste bussen hjem. Da vi var omtrent ti minutter hjemmefra, spurte Vegard om Karoline fortsatt hadde nøkkelen. Hun himlet med øynene og bare jada, den er…. eeeh…. crap… den er borte!! FØRSTE DAGEN VI BODDE I NY LEILIGHET MISTET KAROLINE NØKKELEN!!!! Bra start. Vi måtte bare hoppe av bussen og ringe en taxi for å komme oss ned til byen igjen for å sjekke diverse dansegulv og barer(Det hadde nemlig vært et problem hele kvelden at ting datt utav veska til Karoline). Vi kom frem, og da var såklart Lyquid stengt igjen. Vegard ringte nattklubben og prøvde å få tak i noen som kunne hjelpe, og Karoline gikk for å ransake den første klubben vi var på. Vegard hadde etter mye om og men fått tak i noen som kunne hjelpe, en jente som sa de hadde funnet en nøkkel, men at vi ikke kunne hente den før i morgen. Han la godviljen til og fikk etterhvert overtalt henne til å komme å møte oss. Crisis averted. Det vi lærte var: Ikke bruke den vesken igjen, begge må alltid ha med nøkler, og sjekk om du har alt før du drar.
Noen dager senere arrangerte skolen en internasjonal mingling for internasjonale studenter, som de kalte for Zoo to You. Grunnen til dette var at det kom en fyr med en mengde reptiler og diverse som vi kunne hilse på(vi fikk også gratis pizza). Det var et veldig bra initiativ, men det kunne godt ha vært to personer som hjalp til med alle dyrene, hun ene jenta mistet nesten krokodillen på bakken, og det bare fordi han fyren ikke følgte med. Utrolig gøy var det, vi fikk holde masse dyr og det var akkurat det Karoline trengte på det tidspunktet.
Slenger også med noen bilder fra måneskinnstur på stranden bare for gøy 😀
Det har endelig begynt å regne litt her i Cairns. Noe som er helt greit etter å knapt ha sett en sky på over en uke. Vi har selvfølgelig glemt å ta med paraply, men det gjør heller ikke så mye da vi stort sett sitter inne og klager over varmen uansett. Neida. Ikke hele tiden. Vi har vært ganske flinke til å komme oss ut og rundt. Vi blir gradvis mer kjent i området og har blitt veldig flinke til å ta bussen. Snart kommer folk til å tro at vi er herifra.
Vi bor langs kysten, et lite stykke nord for Cairns sentrum og universitet, omringet flotte strender. Dessverre blir det ikke så mye bading her, da det varme været og rolige forhold på sjøen gjør kystlinjen attraktiv for diverse maneter (noen av dem blant de giftigste dyrene i verden). Det er stort sett frarådet å bade i havet mellom november og mai, med unntak av i avgrensede basseng omringet av svære nett som holder de største manetene (f.eks «box jellyfish») ute. Dessverre er det noen andre små luringer i vannet («Irukandji») som uten problem kommer seg gjennom nettet, så i i perioder blir også disse bassengene stengt. Spesielt hvis forholdene i vær og hav tilsier det, eller hvis noen har blitt stukket. Til manetenes forsvar kan jeg ikke si annet enn skjønner godt hvorfor de kommer, det er utrolig deilig i det vannet.
Hele Cairns, også sentrum av byen, synes å bære preg å være støpt rett inn i regnskogen. Der asfalten slutter, begynner det som regel ett gigantisk tre med lianer, eller et eller annet svært og grønt som koker av liv og lyder. Slanger, øgler, merkelige dinousaurlignende fugler og flaggermus på størrelse med små hunder har flyttet inn boligområdene og er en del av livet her nede i menneskeskogen.. man kan bare ha mareritt som hva som finnes i de enorme grønne åsene som stenger oss inne mellom havet, hvor krokodiller like store som busser og flytende gele prøver å drepe deg, og resten av den landfaste verden. (De har flyplass her da og det går tog. Så det er ikke krise). Det er ikke bare bare å bo på en (litt svær) øy.
Vi har begge kommet i gang med tilværelsen på campus – kjøpt bøker og hatt våre første forelesninger. Det er fint å begynne å få en slags struktur på hverdagen igjen.
Så langt har vi vært så heldige å se TO slanger(!) en kjempesvær eddi, masse fugler (Vegard snublet over masse fuglebabyer og ble «angrepet» av mammaen deres!), gigantiske flaggermus, mye kryp generelt.
Det nærmer seg to ukers jubileum for vårt nye liv her i Australia. Ikke så mye å feire, men vi føler ting har gått ganske greit og klapper hverandre velvillig på skuldrene over å ha klart oss bra så langt. Ting vi har lært så langt:
Det er vanskeligere enn man tror å finne seg sted å bo. Man skulle tro at det var lite mer tillitsvekkende enn to unge, troskyldige og høflige nordmenn på jakt etter et sted på bo. Men neida, vi kunne like gjerne hatt ansiktstattoveringer basert på nivået av dokumentasjon, refaranser, kopier og gud vet hva de måtte ha for å i det hele tatt se på de 40 sider lange søknadsskjemaene som stort sett må fylles ut for hånd. Dessuten svarer de ikke på mail. Hvertfall ikke i helgene.
Man må bare ta seg sammen og lære seg til å ringe folk og snakke på engelsk i telefonen. Mail er for suckers.
Man kan ikke ha en samtale med noen over 50 år uten at de skal snakke om hvordan Europa kommer til å gå til hundene pga «flyktningkrisen».
Det er umulig å kle seg. Ute er det 38 grader, inne er det 10. Det hjelper ikke om det er på bussen, i butikken, eller i forelesningssalen. T-skjorten som kjentes ut som den skulle kvele deg mens du stod ute og ventet på bussen, vil du helst trekke over knærne mens du lener deg inntil sidemann for å utveksle kroppsvarme med en gang du må stå rolig innendørs.
Mange utfordringer står vi helt sikkert ovenfor som dere skjønner, men vi stortrives til tross! Etter alt dette styret med leilighetsjakt har vi endelig funnet en super leilighet på Clifton Beach (for de som vil google det), som vi flytter inn i på fredag! YAY!
Forrige uke var det O-week, her møtte vi noen nye hyggelige mennesker, men fant veldig raskt ut at O-week generelt er for alkoholtørste og nysgjerrige 18åringer, så vi har funnet på ting med våre nye bekjente utenom.
Før vi går nærmere inn på hva som skjer med oss her i Cairns, Queensland, Australia –> litt bilder fra Bali:) :
Blomsten Karoline har på foten!
Vegard fant ny venn på stranden!
Etter noen fantastiske dager i paradis bar det lenger sørøst for en mer seriøs hverdag. Vi skulle ta fly klokken halv 3 på natta fra Bali, og rett på skolen fra flyplassen. Når vi da ikke fikk noen form for søvn på flyet pga en liten skrikerunge, som btw ble veldig hes mot slutten, duppet vi av en god del i forelesningen.. #Brastart.
Vi skulle være på skolen til klokken halv tre, og Karoline, med det fantastiske tidsbegrepet sitt, hadde booket tre visninger på leiligheter etter det hvor den første var klokken tre. Needless to say, vi rakk ikke den første! Vi dro heller bare «hjem» på vårt midlertidige hotell for å catch up on some Zz´s. Da vi våknet hadde vi gått glipp av visning nummer to også, og måtte bare hive oss rundt for å nå nummer tre! Heldigvis rakk vi den etter å ha gått oss vill i ca 30min. Og den leiligheten var fantastisk! To store soverom, badebasseng og alt av møbler inkludert! Vi håper vi får den 🙂 Fant forresten også ut at den visningen vi hadde booket for i dag, er på det hotellet vi bor på!! Sammentreff <3
Nok om leilighetsjakten. Vi har hatt vår første forelesning, tatt kollektiv transport og lagd vårt første måltid her i Cairns. Føler oss relativt fornøyde med det! Hva annet kan man si, det er helt enormt varmt her.. Vi som trodde Bali var varmt, dette er i en klasse for seg selv. Samtidig som vi prøver å venne oss av med å bruke AC, fordi det er enormt dyrt i drift, man kan trygt si vi renner sakte, men sikkert bort.
Har ikke rukket å ta noe særlig med bilder enda, men skal legge ut ASAP 🙂
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.
