LiMbOoO
Det har endelig begynt å regne litt her i Cairns. Noe som er helt greit etter å knapt ha sett en sky på over en uke. Vi har selvfølgelig glemt å ta med paraply, men det gjør heller ikke så mye da vi stort sett sitter inne og klager over varmen uansett. Neida. Ikke hele tiden. Vi har vært ganske flinke til å komme oss ut og rundt. Vi blir gradvis mer kjent i området og har blitt veldig flinke til å ta bussen. Snart kommer folk til å tro at vi er herifra.
Vi bor langs kysten, et lite stykke nord for Cairns sentrum og universitet, omringet flotte strender. Dessverre blir det ikke så mye bading her, da det varme været og rolige forhold på sjøen gjør kystlinjen attraktiv for diverse maneter (noen av dem blant de giftigste dyrene i verden). Det er stort sett frarådet å bade i havet mellom november og mai, med unntak av i avgrensede basseng omringet av svære nett som holder de største manetene (f.eks «box jellyfish») ute. Dessverre er det noen andre små luringer i vannet («Irukandji») som uten problem kommer seg gjennom nettet, så i i perioder blir også disse bassengene stengt. Spesielt hvis forholdene i vær og hav tilsier det, eller hvis noen har blitt stukket. Til manetenes forsvar kan jeg ikke si annet enn skjønner godt hvorfor de kommer, det er utrolig deilig i det vannet.
Hele Cairns, også sentrum av byen, synes å bære preg å være støpt rett inn i regnskogen. Der asfalten slutter, begynner det som regel ett gigantisk tre med lianer, eller et eller annet svært og grønt som koker av liv og lyder. Slanger, øgler, merkelige dinousaurlignende fugler og flaggermus på størrelse med små hunder har flyttet inn boligområdene og er en del av livet her nede i menneskeskogen.. man kan bare ha mareritt som hva som finnes i de enorme grønne åsene som stenger oss inne mellom havet, hvor krokodiller like store som busser og flytende gele prøver å drepe deg, og resten av den landfaste verden. (De har flyplass her da og det går tog. Så det er ikke krise). Det er ikke bare bare å bo på en (litt svær) øy.
Vi har begge kommet i gang med tilværelsen på campus – kjøpt bøker og hatt våre første forelesninger. Det er fint å begynne å få en slags struktur på hverdagen igjen.
Så langt har vi vært så heldige å se TO slanger(!) en kjempesvær eddi, masse fugler (Vegard snublet over masse fuglebabyer og ble «angrepet» av mammaen deres!), gigantiske flaggermus, mye kryp generelt.
Det nærmer seg to ukers jubileum for vårt nye liv her i Australia. Ikke så mye å feire, men vi føler ting har gått ganske greit og klapper hverandre velvillig på skuldrene over å ha klart oss bra så langt. Ting vi har lært så langt:
- Det er vanskeligere enn man tror å finne seg sted å bo. Man skulle tro at det var lite mer tillitsvekkende enn to unge, troskyldige og høflige nordmenn på jakt etter et sted på bo. Men neida, vi kunne like gjerne hatt ansiktstattoveringer basert på nivået av dokumentasjon, refaranser, kopier og gud vet hva de måtte ha for å i det hele tatt se på de 40 sider lange søknadsskjemaene som stort sett må fylles ut for hånd. Dessuten svarer de ikke på mail. Hvertfall ikke i helgene.
- Man må bare ta seg sammen og lære seg til å ringe folk og snakke på engelsk i telefonen. Mail er for suckers.
- Man kan ikke ha en samtale med noen over 50 år uten at de skal snakke om hvordan Europa kommer til å gå til hundene pga «flyktningkrisen».
- Det er umulig å kle seg. Ute er det 38 grader, inne er det 10. Det hjelper ikke om det er på bussen, i butikken, eller i forelesningssalen. T-skjorten som kjentes ut som den skulle kvele deg mens du stod ute og ventet på bussen, vil du helst trekke over knærne mens du lener deg inntil sidemann for å utveksle kroppsvarme med en gang du må stå rolig innendørs.
Mange utfordringer står vi helt sikkert ovenfor som dere skjønner, men vi stortrives til tross! Etter alt dette styret med leilighetsjakt har vi endelig funnet en super leilighet på Clifton Beach (for de som vil google det), som vi flytter inn i på fredag! YAY!
Forrige uke var det O-week, her møtte vi noen nye hyggelige mennesker, men fant veldig raskt ut at O-week generelt er for alkoholtørste og nysgjerrige 18åringer, så vi har funnet på ting med våre nye bekjente utenom.
Legger ved noen bilder, så kan dere se selv 🙂
Smask&dask Karoline+Vegard
